Når vi sammenligner videregående opplæring i Brasil med den som tilbys i alle utviklede land, kommer vi over forskjeller som delvis forklarer våre utdannelsesmangler.
I dem alle har videregående opplæring felles kjennetegn: større arbeidsmengde, her kaller vi det fulltidsutdanning, der gjelder ikke dette begrepet fordi det ikke er korttidsutdanning; varigheten er minst ett år lenger og flertallet av studentene studerer et teknisk alternativ, det vi kaller yrkesfaglig utdanning her; lærere, i tillegg til å bli verdsatt, er forberedt på rollen og tjener tilstrekkelig lønn; Antall elever per klasserom er i gjennomsnitt 20 til 25, blant oss er det mer enn 35, om ikke 40.
Jeg anerkjenner fremskritt med nylige reformer, men den dyptgripende utdanningsreformen som Brasil trenger har ennå ikke blitt gjennomført. Se hvordan det er definert i LDB (Nasjonale retningslinjer for utdanning og lover):
"Art. 25. Det vil være ansvarlige myndigheters faste mål å oppnå et adekvat forhold mellom antall elever og lærer, arbeidsmengde og virksomhetens materielle forhold.
Eneste avsnitt.Det er opp til det respektive utdanningssystemet, i lys av de tilgjengelige forholdene og regionale og lokale kjennetegn, å etablere parametere for å overholde bestemmelsene i denne artikkelen.
Med andre ord: gjør som du kan eller som du vil.
I mer utviklede land, som Østerrike og Finland, iht Europeisk senter for utvikling av yrkesopplæring, 70% av elever på videregående skole går på yrkesutdanning og i andre, som Portugal, Frankrike og Danmark, nådde antallet påmeldte i noen yrkesutdanninger 50%; I Brasil, i 2017, var det bare 11% av studentene som var påmeldt noe teknisk utdanning, ifølge Basic Education School Census.
I følge 2022 folketelling, i en oppdatert utgivelse 17.05.2024, "I 2022 var det 163 millioner mennesker i alderen 15 år eller over i landet, hvorav 151,5 millioner kunne lese og skrive et enkelt notat og 11,4 millioner ikke visste det. Med andre ord, leseferdighetsraten var 93,0% i 2022 og analfabetismen var 7,0% for denne befolkningskontingenten.
Blant disse har vi regionale, alders- og fargeforskjeller, analfabetisme rammer eldre, det er mer tilstede i nord og nordøst, og mer blant svarte, i realiteten rammer analfabetisme de fattigste.
Men hvis analfabetisme allerede er en uakseptabel plage i det 21. århundre, her i Brasil, anslår flere institutter at nesten 30% av befolkningen er funksjonelt analfabeter.
Vi kan definere en funksjonell analfabet som en person som kan tall, kan bokstaver, vet hvordan man skriver en setning, men ikke kan skrive eller forstå en enkel tekst.
Andre problemer vi møter i videregående opplæring er: skolefrafall, som er forårsaket av behovet for mange unge mennesker til å jobbe for å hjelpe familiene sine; på grunn av manglende interesse, ettersom pedagogiske prosjekter generelt ikke holder tritt med moderniteten til dagens kommunikasjonsmetoder, har de fleste skoler ikke engang det gamle oppringte Internett, som ikke lenger eksisterer; og på grunn av de fysiske forholdene, klasserom fulle av elever, dårlig bygde skoler, uten vedlikehold, uten attraksjoner eller rom for fritid og idrett, og slitne lærere, på grunn av utmattende arbeidstid, dårlig lønn og mangel på insentiver for deres pedagogiske opplæring.
Brasil er et rikt land, en av de største økonomiene i verden og har ressurser til utdanning, vi mangler politikk. Selv om alle som styrer, eller har styrt, sier at Utdanning er en prioritet, er denne prioriteringen generelt sett midt i veien.
Det vil være nødvendig å opprette en politisk og kulturell bevegelse for å trekke oppmerksomheten til myndighetene, spesielt den føderale regjeringen, kongressen og guvernørene, for sammen med sivilsamfunnet å legge til rette for en større reform i videregående opplæring.
Brasil, bedrifter og våre folk taper mye på grunn av mangler ved videregående opplæring. En videregående utdanning av høy kvalitet er et pass til fremtiden, oppnådd av den unge personen som kan fullføre videregående skole med et «strå i hånden», et definert yrke, som kan et fremmedspråk, som vil gjøre ham i stand til å få en bedre jobb; Det private selskapet som vil slutte å bruke formuer på å trene og trene sine teknikere vinner, og fremfor alt vinner landet vårt, med et velutdannet folk vil vi ha bedre forutsetninger for økonomisk og sosial utvikling.
Grunnlaget for denne reformen er søket etter offentlig videregående opplæring, av høy kvalitet, gratis for alle, og dessuten at denne offentlige utdanningen er overlegen privat utdanning, slik det skjer i utviklede land; som er basert på et moderne pedagogisk prosjekt, artikulert med kunstig intelligens og nye teknologier som eksisterer i verden; at lærere blir respektert og verdsatt, både i lønn og i sin rolle i opplæring av nye borgere; at elever har insentiver til å fullføre videregående yrkesutdanning, med tilstrekkelige skoler, plasser på skolen for fritidsaktiviteter, færre elever per klasserom og fulltidsutdanning.
Møt Dr Cândido Vaccarezza
Cândido Vaccarezza er en brasiliansk politiker og lege med en betydelig karriere på den nasjonale politiske scenen.
En tidligere føderal stedfortreder, Vaccarezza fungerte som regjeringsleder i Deputertkammeret og var medlem av viktige parlamentariske komiteer.
Kjent for sin erfaring innen offentlig ledelse og forkjemper for sosialpolitikk, er han for tiden en innflytelsesrik politisk kommentator, som bringer sin ekspertise og kritiske visjon til spaltene han skriver.